Årets første World Cup-ritt i Albstadt, Tyskland 20. mai ble en real gjørmefest! Sleipere løype skal du lete lenge etter. Det var glatt både nedover og oppover. Litt komisk var det, flere av konkurrentene sklei som noen fluer, inkludert meg!
Løypa i Albstadt krever stor fysisk kapasitet med to solide bakker og deretter nedkjøringer. Det er fordel å være god i bakkene, men også være god teknisk i nedkjøringene, spesielt slik forholdene ble. Jeg hadde prikket inn formen ganske med og kom inn i rittet med seier i Sverige helga før. Kroppen kjentes bra ut, ting fløyt godt og mentalt var hodet på plass. Jeg fikk en god start i rittet og beina tålte den høye farta som er i WorldCup-rittene første 5-10 minuttene. Det er krig om plassene ut fra start #catfight.
Alle foto: Bengt Ove Sannes
Jeg forsøkte å angripe løypa selv om det var utrolig glatt og gjørmete. Hodet begynte etterhvert å psyke meg ut. Jeg mistet litt den siste piffen liksom, det er så utrolig irriterende der og da. Jeg forsøkte å få tankene over til prestasjonen, men hodet ville ikke på. Og når jeg ikke tør å være offensiv nok teknisk, så drar jeg med den defensive holdningen hele rittet igjennom.
Syklet inn til en OK 38. plass, men var veldig irritert på meg selv i mål. Den følelsen av å ikke gjøre mitt beste, det er ikke godt nok. Jeg vil heller sitte igjen med en 38. plass og føle jeg har gitt alt, angrepet bakkene og kjørt offensivt teknisk. I Albstadt var jeg nok ikke den eneste som ikke fant go-følelsen, jeg sykla forbi mange av «stjernene» i feltet og så ille som jeg skal ha det til var resultatet absolutt ikke.
Lærdomen jeg tar meg med, fra World Cup-rittet i Albstadt, er at jeg må trene mer på glatt og sleip terreng for være ennå mer forberedt på dette føret også. Så neste gang regnet høljer ned, er det bare å dra ut på trening og sykle i skogen = fantastisk god teknisk trening!
Etter Albstadt gikk turen videre til Nove Mesto i Tjekkia. Allerede helga etter var det klart for et nytt World Cup-ritt. Stadion for WC-rittet ligger på samme arena hvor det blir arrangert VM / WC i skyskytting og langrenn på vinteren. Tjekkerne er også glad i terrengsykling, så det var forventet folkefest (ala 5-mila i kollen) under rittet.
Vi ankom tirsdag ettermiddag til Nove Mesto etter en lang biltur fra Tyskland. Vi leide et hus og hadde det stort sett som hjemme. Fordelen er å kunne lage middager som hjemme, noe jeg helst foretrekker. Da får jeg spist slik jeg er vant til, spesielt før ritt har jeg mine vaner. Det er kylling og ris som middag dagen før rittet og havregrøt med yoghurt og banan som gjelder 🙂 Ellers fikk jeg en god oppladning og kroppen spilte på lag. Løypa er litt annerledes enn i Albstadt, kortere bakker, mer tråkking i slakere terreng og flere tekniske partier. Sjekk film fra løypegjennomkjøringa her:
Endelig klart for ritt! Det er søndag, det er 27. mai. Trek-sykkelen er klar, jeg er klar, 15 sekunder til start…
Pang! eeey eyyy, here we go! Jeg klinker til fra start, det er bred og fin startloop og mulighet til å forsere i feltet. Jeg får en god start og ligger sammen med flere «stjerner» i feltet. Føltes ganske kult! Jeg har skikkelig trøkk i beina og jager hele veien! Jeg digger å pushe kroppen til det maksimale og teknikken sitter! Hvis jeg hviler 10 sekunder kommer det 3-4 ryttere forbi, så her nytter det ikke å hvile, bare jage.
Det er utrolig tett i mellom rytterne og jeg forserer i feltet. Stemningen under rittet i Nove Mesto er helt enestående. Jeg får gåsehud!. Skikkelig opplevelse og det gir et skikkelig boost underveis. Sykkelen Trek Pro Caliber 9.9 fungerte helt optimalt. Med heve og senkepinne forserte jeg bratte nedkjøringer mye mer smidigere. Jeg kjørte med Bontrager XC2 dekk, mye mønster, men når det er så tørt er det fordel med godt sidegrep. Dekktrykk: ca 1,6-7 bar.
Jeg tråkker inn i mål til en 42. plass og tidsmessig kun 1,5 minutt opp til topp 30!! Det er helt rått! Selv om resultatet er noen plasseringer lavere enn forrige helg i Albstadt, er følelsen og gjennomføringen noe helt annet. Det er følelsen av å gjøre mitt beste, være på det råeste og jage jeg leter etter. Den såkalte «flytsonen», den digger jeg!!
Reiser hjem fra World Cupen i Nove Mesto med et stort smil om munnen, dyktig sliten og motivert til det som skjer videre! 🙂
Les også artikkel på terrengsykkel.no – «I dag fikk jeg ut det jeg er god for».
Sykkelhilsen fra Elisabeth
