Vårsesongen har gått superfort! Snart er juni allerede unnagjort. Jeg startet sykkelsesongen i midten av april med to HC-ritt (nivået under World Cup) i Italia og Østerrike. Planen for april var å trene godt, men samtidig få noen gode matchingsritt internasjonalt. Jeg var nesten to uker nede i alpene og fikk en god forsmak på sommeren der. Været var helt fantastisk med snø på fjelltoppene og 27 grader og sol nede i dalen. Helt magisk!
Treningen gikk som en lek og jeg stortrivdes på hardtailen, Trek Pro Caliber. Mitt første ritt for sesongen var 15. april i Nalles, Italia. Rundbanerittet var UCI HC-ritt og det var et stort og sterkt startfelt med hele 74 stk i damer elite! Det ble en skikkelig brå-start. Jeg var veldig nærvøs før start og spent. Målet var å kjøre hardt kontrollert og få en god gjennomkjøring. Det ble brutalt, vi syklet 5 runder med nesten 200 høydemeter pr runde a 4km. Jeg gjorde mitt beste og tok en helt grei 38. plass i dette selskapet.
Deretter kjørte jeg videre til Haiming i Østerrike. Et lite tettsted rett nord-vest for Innsbruck, hjertet av alpene <3
Skogen lignet skikkelig på norsk furuskog og jeg følte meg som hjemme. Fant mange fine stier i området og fikk trent tekniske økter i rittløypa. Planen var å sykle et nytt rundbaneritt med HC-status 22. april.
Like spent og nervøs var jeg klar for å gi gass med startnummeret på i Østerrike! Denne gangen var det et heelt annet trøkk i kropp og bein. Jeg kunne bare pøse på og fant en skikkelig god rytme. Syklet inn til 12. plass i det sterke damefeltet. Utrolig fornøyd med gjennomføringen og alt i alt en vellykket tur nedover til alpene!
Vell hjemme igjen ble det noen rolige dager før jeg satte kursen mot NorgesCup og Rye Terrengsykkelfestival helga 4-6. mai. Rittet hadde UCI-status som etapperitt S1. Det vil si mye UCI-poeng å hente og det var ryttere fra flere nasjoner som tok turen til Langsettløkka i Oslo. Jeg bor et steinkast fra løypa på Langsetløkka og det var så og si hjemmebane.
Fredag åpnet etapperittet med 2 km tempo. Jeg tok en helt ok 7. plass, med et hode som hadde tatt kvelden. Revasjelysten på lørdag hvor det var «shortrace», 25 minutter fellesstart i en runde på ca 2km. Dessverre klarte jeg å tråkka av kjedet ut fra start, faktisk har jeg aldri røket kjedet før (bank i bordet), så dette var nytt for meg. Det ble løpetur til teknisk sone og vi fikk på nytt kjede. Sjekk film nedenfor.
Tapte mye i sammendraget, men kom i mål.
Ennå mer revasjelysten ble jeg til søndagens rundebaneritt, dette er min favorittsøvelse. Startet godt og hang lett med teten. Yes, dette er min dag tenkte jeg, men så…. bakgiret begynte å gå inni kassetten bak, det ble fryktelig tungt å tråkke og gira funka heller ikke. «Å nei… det er ikke mulig, tenkte jeg!». Det ble 3-4 stopp før jeg skjønte at giret gikk i kassetten. Fikk fiksa det i teknisk sone, men da hadde det jo gått altfor lang tid og teten var borte 🙁 Jeg tok det som trening og kom i mål med noen gode rundetider.
Etapperittet ble ikke mitt beste, men jeg lærte veldig mye av uhellene som jeg skal ta med meg videre. I etterkant fant min mekaniker, Konrad på Spinn Majorstua, ut at giret hadde fått seg en trøkk da jeg røk kjedet. Det ble reklamasjon fra Sram (heldigvis) og giret ble fiksa.
Etter Rye Terrengsykkelfestival var det bare å nullstille hodet og kjempe på videre. Nytt ritt i Sverige neste helgen allerede! Jeg ble tatt ut på region Øst sitt lag til rittet i Vårgårda i Sverige. Vi var en fin gjeng som tok turen nedover og værgudene var også med oss. Løypa i Vårgårda er litt tøffere fysisk enn mange av rittene i Norge, det digger jeg. Endelig bakker!! Følte meg skikkelig klar for å gi jernet i Vårgårda, og det gjorde jeg også!
Jeg kjempet hele veien med svenske Ida Jansson, Specialized Racing Team. Merket at jeg var hakket bedre teknisk og klarte å holde følge oppover også. Etterhvert fikk jeg en luke, men så krasjet jeg, skikkelig faceplant. Ble svart i ansiktet. haha.
Det var bare å reise seg fort opp igjen og kjøre på videre. Da var Ida framme i tet med en liten luke på 10 sek. Jeg tok henne igjen i løpet av den neste runden og det ble ny fight. Så trøkket jeg til mot slutten av runde 4 (av 5) og fikk en solid luke. Holdt trøkket inn til mål og tok min første seier for sesongen!!! så utrolig digg!!! 😀 😀 😀
Jeg trengte denne godfølelsen… for nå gikk reisen videre til World Cup i Tyskland og Nove Mesto! Dette innlegget begynner å bli langt… Nytt innlegg av opplevelsene fra WordCup-rittene kan du lese her!
Omsider fått vasket bilen for sommeren 😉
Ønsker alle en riktig god sommer! 😀