I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem fra årets og vinterens første treningsleir på Gran Canaria 8.-20. januar. Det var herlig å sykle ute igjen. Faktisk var siste tur utendørs NM i cyclocross 12. november (hvor jeg vant min tredje NM-tittel i CX!!) :O
På Gran Canaria (GC) hadde jeg med terrengsykkelen, Trek Top Fuel 9.9, da jeg ønsket å få litt teknisk trening i tillegg til sykling på veien. Det er mange skjulte perler på GC og naturen er helt magisk! Jeg og Bengt Ove tok #Gullruta vår i år og! Den gikk fra Maspalomas – via El Tablero – Chira – Ayaguares – Cruz Grande og sti ned til Ayaguars og hjem igjen. Her er forresten stravaruta og nederst filmsnutt fra stien 😀
Sykkelformen var overranskende god til å være januarmåend og til tross for at jeg har mest løpt (rolig og intervaller), gått mye på ski og ellers kun vedlikehold sykkelbeina før jul. Fokuset på Gran Canaria var mengdetrening og noe teknikkøkter. Første uka der nede var lengste turen litt over 3 timer. Det holdt med det merket jeg, da dette var første mengdesamling på sykkel i år. Mot slutten av samlinga økte mengden litt. Noe jeg har lært i år er å ikke «mose» meg så mye ned med trening og gå helt i kjelleren. Da blir restitusjonstiden laaang og energien svært dårlig. Det er lett å trene mye, men desto vansligere å treffe balansen mellom mye trening og samtidig ha overskudd. I tillegg til sykling la jeg inn 4 løpeøkter m/tøying som en andreøkt. Følte vi traff godt på treningsleiren og noterte ca 30 timer i løpet av 11 dager.
Filsmutt fra sti El Diablo (Cruz Grande) til Ayaguares:
…sorry for slow #chicken cameraman
Lurer du på hvor du skal sykle terreng på Gran Canaria? Les her…
Nå er jeg sliten og godt fornøyd. De neste dagene hjemme består av hvile og absorbere trening. Etterhvert blir det å trappe opp treninga igjen og spenne på skiene ut i vinterlandet!
Sykkelhilsen fra Elisabeth