Jeg kjørte inn til en noe skuffende 9. plass i World Cup U23 i Dalby Forest, England i dag. Jeg ville så gjerne beholde ledertrøya, men var fattige 15 sekunder bak 7. plassen som ville holdt til fornyet ledelse.
Det er lite som skiller pallen og 10. plass, og med mange sterke europeiske ryttere på startstreken, falt jeg langt bak etter å ha krasjet på førsterunden. Allikevel er det over all forventning så langt i sesongen at jeg ligger på 2. plass i World Cup sammenlagt.
Ut fra start var jeg godt med, og hadde planlagt å ligge langt framme inn på stien uten å bruke for mye krefter. Jeg var bra med på en 4. plass, med øyekontakt opp til teten. Ut på en grusvei etter et par kilometer prøvde jeg å tette luka, men feilberegnet en kul i veien og før jeg visste ordet skled jeg på magen bortover på grusen. Styret vrengte seg og ble skeivt så jeg måtte faktisk sparke det på plass før jeg kunne fortsette. Dette tapte jeg mye tid og mange plasseringer på. I tillegg så løsnet etterhvert skruene bak på stemmet så jeg måtte ta det utrolig forsiktig i utforkjøringene. Det kokte nok ganske bra i hodet. Følte jeg ikke kunne stoppe på første teknisk sone, da jeg allerede hadde tapt så mye, samtidig som det ble litt kaotisk med flere ryttere rundt meg akkurat i langesona.
Først halvveis ut på andrerunden fikk jeg skrudd styret på plass igjen i den andre langesona, fikk hjelp fra Multivan Merida. Jakten på en bedre plassering startet. De to siste rundene fikk jeg endelig opp dampen, med rundetider blant de 5-6 beste. Hadde jeg bare visst på sisterunden at det sto om 15 sekunder på å klare og fortsatt ha ledertrøyen i sammendraget, skulle jeg klart å tyne mer ut av kroppen. I mål smilte jeg tappert, men var egentlig fryktelig skuffet og ikke særlig sliten.
Hva må til?
Foran dette rittet har jeg brukt alt for mye krefter på å reise helt alene. Alle småting og oppgaver fra morgen til kveld tappet meg sakte, men sikkert for krefter. Sånn sett har det vært en utrolig stor kontrast å reise hit til England kontra reisen med Ronny til Sør-Afrika. Der ble alt fikset for meg, og jeg trengte ikke å bruke en eneste kalori på annet enn å få i meg mat, trene og restituere mellom øktene. Sånn er det, og jeg må bare leve med at prestasjonene varierer alt ettersom hvordan jeg klarer å hente meg inn igjen mellom ritt og med ulike opplegg fra gang til gang. Jeg har visst lenge at denne reisen skulle bli mer eller mindre alene, og at Ronny ikke kom over før noen timer før rittet. Det som føles så bittert i dag er bare at jeg føler jeg har kastet bort muligheten til å fortsatt kunne lede verdenscupen sammenlagt. Det er skikkelig surt!
For å bli bedre føler jeg nå at jeg må jobbe mer med teknikktrening, forberede meg optimalt foran alle viktige konkurranser, skaffe meg mer løype- og ritterfaring og få hjelp til å løse oppgaver underveis. Hvordan framtiden blir vet jeg ikke nå, men det er klart det er et mål å komme på et lag med et profesjonelt støtteapparat. Sånn sett er Multivan Merida som jeg har fått mulighet til å bli bedre kjent med via Gunn-Rita og Stians Sport, et glimrende alternativ. Både i Sør-Afrika, i Tyskland forrige helg og nå i England har jeg fått muligheten til å varme opp i deres telt og fått hjelp med sykkelen. De er en skikkelig fin gjeng som er dyktige, hyggelige og morsomme, samtidig som de sier de rette tingene både i med- og motgang.
Tyskland neste
I morgen blir det en aktiv hviledag på meg her i England før jeg setter meg på flyet til Frankfurt på tirsdag. Allerede på søndag kommer en ny sjanse til å få revansje i Offenburg, Tyskland. Dette er visstnok en rå løype der det er ventet 50.000 tilskuere. Disse samler seg i hovedsak rundt en del tekniske partier for å se hvordan rytterne mestrer “umulige” passasjer. Kombinasjonen mange tilskuere, høy partyfaktor og egne speakere flere plasser, gjør dette til et av årets viktigste ritt å vinne for mange. Jeg gleder meg, og er spent på hvor tøff løypa er. Siden det er første gangen jeg skal kjøre i Offenburg velger jeg å tone ned mine egne forventninger, men det er klart at jeg har lyst til å “reise kjerringa” etter rittet i dag.
Ha en fin uke!
